Skoleskogen

Oppgaver

Søk etter oppgaver tilpasset klassetrinn, årstid eller tema!

Nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrev: e-postadresse:

Treets vekst (praktisk oppgave)




Denne oppgaven er laget til naturfag, 1.-4. trinn og dekker kompetansemålet for mangfold i naturen: Eleven skal kunne observere, registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid. Oppgaven består av to forsøk, "Hva forteller årringen" og "Høyden på trærne"

Oppgaven kan også være en del av tilsvarende kompetansemål i 5-7 trinn: Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene.


 

Innledning

Denne oppgaven er en del av undervisningsprogrammet Treforskerne. Målet med dette programmet er at du skal bli kjent med egenskapene til tre, og lære hvorfor det er bra å bruke tre som materiale. I denne oppgaven skal du forske på tre og finne ut hva som skjer når et tre vokser. Da vil du forstå hvorfor tømmerstokken ser ut som den gjør, og hvordan vi kan bruke tømmerstokken til å lage produkter vi trenger.

De fleste treslagene i Norge har nokså tydelige årringer. Om du ser en stubbe i skogen eller i en park, kan du studere årringene. Et tre vil legge på seg én årring per år, og den eldste delen av treet er i midten. Ved å telle årringene fra marg til barken finner du ut hvor gammelt treet har blitt før det ble hogget. Avstanden mellom årringene kan også fortelle deg hvor raskt treet har vokst. I år med god vekst vil det være stor avstand mellom ringene, mens liten avstand mellom ringene tilsier at treet har hatt dårlig vekst. Årringene kan altså fortelle oss hvor gode vekstforhold det har vært de ulike årene. Vi kan også sammenligne stubber fra ulike trær. Trær som vokser på for eksempel knauser og stein, vokser sakte og har veldig smale årringer. Figuren viser de ulike delene av en stammeskive.

I løpet av ett år vokser det én ny årring. Én årring består av lys ved (tidligved) og mørk ved (senved). Den lyse veden har tynne cellevegger, mens den mørke veden har tykkere cellevegger. Om våren og tidlig på sommeren dannes det tidligved. Tidligveden transporterer mye vann og har derfor store cellerom. Senere på sommeren og tidlig på høsten danner treet de mørke stripene, det som kalles senved.

Utstyr

Forsøk 1: Hva forteller årringen

  • Stammeskive eller en fersk trestubbe
  • Blyant
  • Notatbok

Forsøk 2: Høyden på trærne

  • Målebånd
  • Tau max 2 meter
  • Blyant
  • Notatbok

Arena

Dette er en oppgave som er best egnet til å løse på tur i skogen. Det er også mulig å få tilsendt stammeskiver, slik at elevene kan studere årringene i klasserommet (Butikk Skogkurs).

Kommentarer og faglige tips

For å løse denne oppgaven trenger du ikke stammeskive, et like godt alternativ er å gå ut i skogen og studere en trestubbene i et nytt hogstfelt.

Det er også mulig å lage stammeskiver selv, ved at man feller et tre og kapper den nederste delen av stokken opp i skiver på på ca. 3 cm. Men for å bruke motorsag bør man ta et eget kurs, og nedre alersgrense for bruk av motorsag er 15 år.

Det finnes flere måter å måle høyden på et tre på. I denne oppgaven er følgende metode valgt: Mål høyden på et tre med en stablevenn 

Gjennomføring

Lab.ark Årringer

Forsøk 1: Hva forteller årringene

Studer barken. Hvilket treslag har du funnet?

Studer årringene. Hvor gammelt er treet?

Den ytterste årringen er fra forrige år. Start ytterst på stammeskiven/stubben og tell deg innover. Finn den årringen som ble laget det året du ble født. Hvordan var veksten dette året?

Lab.ark Høyden på trærne

Forsøk 2: Høyden på trærne

Hvor høy er du?

Gå sammen to og to og mål høyden i cm. Hvis dere er i nærheten av en vegg, kan det være lurt å bruke den som hjelp til å finne høyden. Still deg inntil veggen og få vennen/venninnen din til å legge en bok opp på hodet ditt. Sett et kryss på veggen på undersiden av boka. Bruk målebånd og mål høyden fra punktet og ned til bakken. Skriv ned målene på Lab.arket.

Hvor lange er armene dine?

Den enkleste måten å måle armlengden er å bruke tau. Ta tak i den ene enden på tauet med venstre hånd, strekk ut tauet med den andre hånda, og hold tauet helt strakt (se tegningen på Labarket). Slipp tauet i venstre hånd og mål lengden på tauet fra tauenden og opp til høyre hånd. Denne lengden er den samme lengde som armene dine. Skriv ned målene på Lab.arket.

Hvor mange barn må stå oppå hverandre for å være like høye som de største norske trærne? De høyeste trærne i Norge er nesten 50 meter høye.

Hvor mange barn trengs det for å lage en ring rundt de største trærne i Norge? De største treet i Norge har en omkrets på 11 diameter.

 

 

Tilbake